En sjelden gave
- Jeg kommer straks med maten, smiler Hanna Mattsson bak disken.
Det er hennes tredje dag på jobb, men hun er allerede trygg og dreven der hun står og ekspederer en av Fargeriets mange stamgjester. Bak på kjøkkenet står daglig leder Hanne Lund-Johansen og rører iherdig i en gryte med knallrød tomatsuppe, en av kafeens mange spesialiteter. Døren inn til Fargeriet åpnes og lukkes i ett, dagens meny lokker både fastboende og hyttefolket inn i det lune lokalet. I dag er det en helt vanlig tirsdag og plass til alle, men torsdager er komledag; da er det rift om bordene.
- VI HAR ALLTID lagt vekt på å lage god, hjemmelaget mat, for oss hadde det blitt meningsløst å ikke til- berede maten fra bunnen av, forteller Lund-Johansen. Hun har vært leder for kafeen helt siden starten for i7 år siden; Fargeriet kafe eies og drives av Stiftelsen Hiimsmoenkollektivet. På Hiimsmoen kan ungdommene selv velge om de ønsker å ha vanlig arbeidsdag ved kollektivet, eller å jobbe på kafeen.
- Utad skal vi fremstå som en helt vanlig kafé, for det er noe gjestene for- venter. Men vi har alltid vært opptatt av at vi skal stå for et rusfritt tilbud, derfor er det ikke mulig å bestille en øl eller et glass vin til maten. ]eg tror ikke det er et savn blant gjestene våre. Vi har heller ikke åpent om kveldene.
NYLIG VAR Ryfylkekokken Frode Selvaag på besøk på et tre dagers inspirasjonskurs. For en tid tilbake mottok han telefon fra Eivind Hellstrøm, som hadde hørt mye skryt om stedet og ville forhøre seg nærmere. Ved hjelp av Nofima forskningsinstitusjon fikk Fargeriet så støtte til kurset med Ryfylkekokken.
- Dagene sammen med ham her på kjøkkenet var utrolig inspirerende: Frode ga oss mange gode tilbake- meldinger på hvordan vi driver, det var kjekt å få bekreftelse på at ting var tilfredsstillende. Vi snakket fag og fikk nyttige tips om variasjoner, nytt tilbehør og andre krydder på retter som vi allerede har på menyen. Dessuten hadde Frode fokus på økonomi - så nå benytter vi absolutt alt!
SELV OM HANNAH ikke akkurat er gammel i faget, har de tre dagene i kafeen så absolutt gitt mersmak. Hun stortrives blant gjestene og ser ikke bort fra at hun havner i hvit kokkehabitt en gang i fremtiden.
Kafeen har fått ry på seg for å være en sjelden perle, med gode omtaler i både lokale og nasjonale aviser.l zoio var de nominert til årets Ganefartpris som kårer Norges beste spisested langs veien. Du vil neppe oppleve å få se en episode «Hellstrøm rydder opp» fra Fargeriet kafé.
TEKST OG FOTO: LISE BJELLAND
500 gr oksekjøtt (gjerne Angus fra Bråtveit)
1 hel hvitløk
2 kepaløk
2 røde paprika
3 bokser hakket tomat
Like mye vann som hakket tomat
1 ss sukker
Salt og pepper
Oregano
0,5 dl olivenolje
Rens hvitløk, løk og paprika og del opp. Del oksekjøttet i små terninger Stek først hakket hvitløk i oliven- olje i en romslig gryte. Hakket kepaløk stekes med til den er gylden. Stek oksekjøttet i samme gryte til kjøttet er brunt. Ha i paprika- biter som stekes litt. Ha i hakket tomat og vann og kok opp. Ha i litt salt, pepper og sukker. Suppa skal småkoke i 2 timer. Smak til med oregano, eventuelt mer salt og pepper.
- Jeg ble mektig imponert over det jeg opplevde de dagene jeg var hos Fargeriet, sier Ryfylkekokken Frode Selvaag. De lager absolutt alt fra bunnen av og de bruker lokale produsenter i så stor grad som mulig. Dagene hos dem gjorde meg kjent med flere lokalprodusenter og produkter som jeg ikke visste om, som for eksempel kjøtt fra Rød gård.
Han kommer ikke på andre steder i Rogaland - som ikke er et bakeri - hvor du kan få ferske, nybakte baguetter, og dagens hjemmelagde middag hver dag.
- Fargeriet er en perle som ennå flere burde oppdage, for de er virkelig så bra. Mitt eneste lille råd er at de er tro mot konseptet og at de kan bli ennå tydeligere på det de driver med. Budskapet om god, hjemmelaget og kortreist mat må nå ut til folket!
Bildetekst; Ryfylkekokken Frode Selvaag skryter av Fargeriet.