Ha troen på det

På den ene siden av Mette Byremos bokhylle står Bibelen og bøker som har ordet «zen» i seg. På den andre siden av hylla er flere alternative bøker som skal gi opplysning. Det handler om tro, sier hun.



Mette Byremo har bodd på Hiimsmoenkollektivet i 13-14 år.
(Foto: Nina Katinka Fredriksen)

Navn: Mette Byremo
Yrke: Leder ved Stiftelsen Hiimsmoenkollektivet
Født: 20. april 1964
Sivilstatus: Ugift, cirka 20 barn
Anledning: Hiimsmoen-kollektivet 20 år

- Du har så mange bøker om...?
- Tro?
- Ja?
- Fordi det er det det handler om.

På den ene siden av Mette Byremos bokhylle står Bibelen og bøker som har ordet «zen» i seg. På den andre siden av hylla er flere alternative bøker som skal gi opplysning.
- I midten står leksikonet. Det gir ikke svar det heller.
Hun sier hun har vokst fra å lete etter det ene, store Svaret. Så hun leter isteden flere steder. Skjønt hun påberoper seg ikke å være belest.

20 ÅR
Kanskje har hun funnet et annet slags svar, kan en undre, for meningsfylt jobb har hun i hvert fall. Nå har hun vært ved Hiimsmoenkollektivet i Stavanger i 13-14 år, de siste seks årene som daglig leder. Stort sett hele karrieren hennes. Det betyr at hun bor sammen med elevene i kollektivet det meste av tiden og har en leilighet i andre etasje.
Kollektivshistorien startet med huset på Sand for 20 år siden, og det markeres denne helga. De to avdelingene i Stavanger og Sand har rundt 20 til 25 elever og 30 ansatte. Opprinnelig var det fylkeskommunen som eide Hiimsmoenkollektivet. I dag har de isteden valgt å ha et tett samarbeid.

NY SJANSE
- Vi er en stiftelse som har som hovedmål å ta i mot plasseringer fra barnevernet. De aller fleste har problemer med rus.
En ny sjanse, altså. Der voksne bor sammen med unge og en jobber sammen mot løsninger og lysninger.

Elevene som er her i dag virker som en hyggelig gjeng. Tonen er befriende avslappet og selv om de lurer på det, er Aftenbladets utsendte slett ikke den nye typen hennes.
- Hvorfor er du ugift?
- Uflaks?
- Så det er ikke fordi du bruker så mye tid her?
- Noen vil si det.
Men hun vil langt fra skylde bare på det. Selv om det går mye tid. Det gir jo henne noe også.

- Når du møter disse ungdommene møter du også en annen kultur enn din. Det er en annen verden. Men det er også et nytt møte med deg selv. Jeg får brukt mye mer av meg her enn om jeg satt bak en pult. Noen sier dette er et eneste langt kurs i selvutvikling.
Der kom det der igjen.

SAND
- Hvorfor har du en tom ramme på veggen?
- Jeg synes den er dekorativ.
Men ikke bare det.
- Jeg har stor sans for symbolikk. Spør elevene om koffertene etterpå.
Vi skal spørre elevene om koffertene etterpå.

På soverommet hennes finnes et par hundre miniatyrparfymeflasker. I skapet begynnelsen til en karaffelsamling, som ble stanset før den fikk utvikle seg til en mani. På badet har hun vann fra Dødehavet og flasker med sand fra alle slags steder hun har vært på reise, og nå mangler hun stort sett bare Asia.
- Vi har jo perioder der vi er fri for hovedansvaret her. De periodene har jeg brukt mye til å reise.

ALENE
Det å reise er en livsstil. Akkurat som det å bo her er en livsstil. Men hun tar vare på stundene alene.
- Det er du vel nødt til når du bor i kollektiv?
- Ja. Jeg elsker å sitte oppe til langt på natt. Klart at det kan være tøffe situasjoner og stunder på et kollektiv som dette.
- Du må være sterk også?
- Jeg må vel det? Det spørs hva du mener med å være sterk?
- Tja. Å ikke gi opp selv om enkelte mener du burde?
- Ja.
Så er hun sterk, om en mener utholdende. Men hun vil ikke fremstille det som noe veldig spesielt. Det er krevende og utfordrende. Men det gir altså mye igjen.

SYMBOLKOFFERTENE
Nede står koffertene hun snakket om, oppe på en hylle. Hver elev har sin koffert med ting i.
- Det får vi med oss den dagen vi går ut herfra. Om vi går ut herfra, sier ei jente.
Vi får hjelp til å se inn i en av dem. Og kofferten er virkelig full av symbolikk. Etter hvert som en kommer et skritt videre, får en ting som symboliserer fremskrittet. En kar har fått kompass, for han er på rett kurs. Han har fått en snelle med rød tråd, og den slipper vi vel forklare. En lommelykt. En fotball. Han må ha mer oversikt over livet sitt enn de fleste av oss. Etter hvert kan en få finere kofferter også.
- Det ungdommene er innom Hiimsmoenkollektivet for å gjøre er å skaffe seg et minimum av håndbagasje på reisen videre.

TRO
- Hvordan er Mette?
- Hun er veldig konservativ. Ryddig og etablert, men supplerer samtidig med noe nytt, sier en av elevene.
- Hva spurte han om? undrer en.
- Han lurte på om jeg var ugift fordi jeg brukte så mye tid sammen med dere. Jeg sa «uflaks» og at jeg ikke kunne skylde på det.
Sa vi at hun var ærlig også? Å. Du skjønte det.
Det handler ikke så lite om ærlighet på dette stedet. Ikke så lite om tro heller. Du må i hvert fall tro på deg selv om det skal gå.

Steinar Brandslet, Stavanger Aftenblad