Heller medmenneskelighet enn diagnose
- Vi har tro på at nærhet er bedre enn medisiner, sier spesialistpsykolog Otto Vevatne.
- Jeg gløder for å behandle folk skikkelig, uansett hvilken problematikk det dreier seg om. Medmenneskelighet og etikk kommer alltid først - og sist, sier spesialistpsykolog Otto Vevatne.
Han begynte å jobbe med rus allerede som student, og som nyutdannet var han to år på et kollektiv for rusmisbrukere i Sverige. Senere har han blant annet i to perioder vært fagsjef på Rogaland A-senter, og siden 1991 har han vært tilknyttet Hiimsmoenkollektivet i Ryfylke, et behandlingshjem for ungdom mellom 14 og 18 år.
- Hiimsmoen er et levefellesskap, der ungdommene og de ansatte bor sammen. Det blir som i et stort fosterhjem. Samtidig legges det vekt på tett samarbeid med opprinnelig familie og nettverk, forteller han.
Ungdommene bor i kollektivet i minst et år, før de flytter til en mindre avdeling på Sand eller i Stavanger. Totalt tar det ofte tre til fem år før ungdommene er klare til å forlate fellesskapet.
Forpliktende fellesskap
Hiimsmoens visjon er å gi de unge muligheten til å ta nye valg gjennom et forpliktende fellesskap.
- Ungdommene oppdager fort at de ansatte bryr seg, og et av budskapene er at de aldri blir gitt opp, uansett. De ansatte viser nærhet, holder rundt dem og gjør alt galt i forhold til det vi har lært om terapi. Kanskje det er derfor de er så gode? Ungdommene inviteres inn i intimsfæren, med mye varme og kjærlighet, sier Vevatne.
Rus er hovedproblemet for dem som kommer til Hiimsmoen, og de fleste er innlagt på tvang. Det snakkes ikke om diagnoser, og medisinbruk mot livssmerten aksepteres ikke. Når rusen går ut, er medmenneskelighet, kontakt og nærhet det viktigste.
- Etter avrusingen kommer alt ramlende, og tristhet og sorg kan bli overveldende. Noen blir svært dårlige. I stedet for å møte denne krisen med medisinering, får ungdommene nærhet, en hånd å holde i, et fang å sitte på. Ungdommene trenger tro på at de kan klare dette uten medisiner. De har brukt nok av medikamenter i sitt liv, for å dempe livssmerten.
Vevatne er på kollektivet en dag i uken, og har individuell terapi med ungdommene.
- Jeg er som en ventil. Fordi jeg kommer utenfra, kan de ta opp ting som skjer på huset. De vet jeg har taushetsplikt, også dersom de skulle fortelle at de ruser seg.
Etikk og likeverdighet
- Jeg definerer ikke klienten som en diagnose eller et kasus, for så å sette inn tiltak. Dialog og likeverd er grunnleggende. Det å tenke høyt sammen om problemstillinger. De legger fram sitt livsperspektiv, og jeg har innspill i forhold til det. Jeg lærer minst like mye av mine klienter, som de lærer av meg, sier Vevatne.
Terapien er basert på psykodynamisk tenkning.
- Symptomene har en mening. De kommer ikke rekende på ei fjøl, de er et uttrykk for et indre trykk, en lidelseshistorie, som etter hvert trer fram.
Vevatne har alltid jobbet bredt. I tillegg til Hiimsmoen driver han privatpraksis.
- Kombinasjonen er en styrke. Jeg får hele tiden holdt flere perspektiver ved like. Samtidig er det alltid medmennesket og etikken som er viktigst. Det å lytte til hva klientene faktisk sier, uten å sette det inn i et system. Jeg synes det er et alvorlig problem at det nå er pålagt å diagnostisere også i rusomsorgen. Når alt skal settes inn i et skjema, mister du brukeren.
Vevatne mener tendensen innen psykiatrien er at medikamentene utgjør selve behandlingen, mens nære relasjoner kommer i annen rekke.
Gode resultater
- Det er krevende for dem som jobber på Hiimsmoen, men ressursmessig er det ikke dyrere enn andre behandlingstilbud. De har utrolig gode resultater, og jeg tror behandlingens innhold betyr mer enn økonomi. Effektmessig vil jeg påstå at Hiimsmoen er uovertruffent, sier Vevatne.
For noen år siden ble alle som på et eller annet tidspunkt hadde vært innom Hiimsmoen intervjuet. Undersøkelsen viser at godt over halvparten klarer seg utmerket. Ytterligere 30 prosent klarer seg rimelig bra.
- Men det tar tid å endre seg som menneske. Det går fortere med de unge, men det tar sin tid også med dem. Oftest er det snakk om massive lidelser. Det er naivt å tro at problemer knyttet til rus og psykisk helse kan ordnes i en fei. Mange har med seg mye i bagasjen. Skader det tar lang tid å reparere.
Vevatne trives godt, og opplever jobben som både fascinerende og utviklende.
- Men det er også vanskelig. Jeg blir selvfølgelig berørt, og jeg er forundret over hva folk kan leve med av overgrep og mishandling, og fortsatt stå oppreist. Jeg vet jeg kan bidra til en utvikling med hvordan jeg oppfører meg, og hvordan jeg møter dem. Etikken kommer alltid før teknikken. Men jeg kan ikke endre dem. Den jobben må de gjøre selv.
FAKTA:
Stiftelsen Hiimsmoenkollektivet ble etablert på Sand i Ryfylke i 1982 som en fylkeskommunal institusjon rettet mot ungdommer med rusproblemer. I 1988 ble kollektivet omgjort til en privat stiftelse. Virksomheten består av flere enheter, hvor Hiimsmoenkollektivet som ligger på bygda i Ryfylke utgjør kjernen. Etter en periode på minst et år på Hiimsmoen, flytter ungdommene til et mindre bofellesskap i Stavanger eller på Sand.
For mer informasjon: http://www.hiimsmoen.no/
Guro Waksvik, post@dobbeltdiagnose.no