Kakebakst er bedre enn rus
FØDT: 18. april 1988.
YRKE: Student, jobber deltid ved Sand sjukeheim i Suldal.
SIVILSTAND: Ugift.
ANLEDNING: Rusfri etter flere år som rusmisbruker.
BESKRIV DEG SELV MED TRE ORD: Rolig, blid og snill.
HVOR SPORTY ER DU? Driver med fjellklatring og tar dykkerlappen.
HVA SYNES DU AVISEN SKRIVER FOR LITE OM? Jeg savner mer stoff om miljøvern.
RUSFRI: - Bedre å lage kaker ved Hiimsmoen enn å ruse seg, mener Veronica Linde. Hun har vært rusfri i over to år og har planer for framtiden.
- Hadde det ikke vært for Hiimsmoenkollektivet, kunne livet mitt vært ødelagt, sier 18 år gamle Veronica Linde fra Vennesla.
Anders Leon Andersen tekst og foto
IKKE KONTROLL:
Veronica Linde begynte å ruse seg som 13-åring. Ett år senere merket moren at noe var galt, barnevernet ble koblet inn og ett år senere var hun på plass ved Hiimsmoen.
- Jeg trodde jeg hadde kontrollen, det var først da jeg kom hit at jeg egentlig forsto at jeg hadde et rusproblem, forteller hun. Vi treffer Veronica Linde i stua på Hiimsmoenkollektivet på Sand. Hun ser ut som en helt vanlig tenåring, er opptatt av miljøvern, liker å male, dykker og driver med fjellklatring. Ingen skulle tro at hun for et par år siden var en rusmisbruker som raskt var i ferd med å ødelegge seg selv. Veronicas karriere som rusmisbruker var ikke den klassiske veien via alkohol, hasj og deretter på sterkere stoffer.
- Vennesla er et lite sted. På en fest der kan du treffe alle slags mennesker, fra dem som går på bedehuset til narkomane. Jeg hadde ikke vært borti rusmidler før jeg var på en fest som 13-åring og fikk en ecstasytablett. Senere ble det alkohol og enda mer stoff. Dermed var jeg hektet, forteller hun.
- Hvor fikk du tak i penger til rus?
- Jeg lånte penger eller tok fra familien. Det hendte også at jeg stjal i butikker og solgte videre. Brydde meg lite om konsekvensene, det er først etter at jeg kom til Hiimsmoen at jeg har fått dårlig samvittighet for problemene jeg har skapt for familien.
RALDRI SPRØYTE:
Heldigvis holdt hun seg borte fra sprøyter.
- Jeg merket at ecstasymisbruket var veldig galt for hele kroppen. Siden jeg var under 18 år, hadde jeg ikke noe valg da jeg ble sendt til Hiimsmoen, men jeg valgte å fortsette oppholdet ved institusjonen da jeg fylte 18 år. Nå bor hun i et bofellesskap på Sand med mer frihet og ansvar. Hun går første året på allmennlinjen ved Sand videregående skole.
HELLER RUS ENN SKOLE:
- Jeg fullførte aldri grunnskolen, var sjelden til stede, valgte heller å ruse meg. Nå har jeg det bra, jobber deltid ved Sand sjukeheim utenom skolen. Hun er litt skeptisk til å stå fram i avisen. Er litt redd for hva kolleger og beboerne vil si.
- Bestyreren vet at jeg har vært rusmisbruker, så jeg regner med at det går greit, sier hun. Veronica Linde har det bra i dag, snakker om å komme seg til bofellesskapet i Stavanger som også Hiimsmoenstiftelsen driver, men hun er ikke klar til å stå på egne bein ennå.
TRYGT MED OPPSYN:
- Det er betryggende å være under oppsyn, selv om jeg føler at jeg har kontrollen i dag. Har kuttet all kontakt med mine gamle venner, jeg fikk en del henvendelser fra dem i begynnelsen, men nå er det slutt. I Vennesla bor moren og to småsøsken. Hun har aldri bodd sammen med sin biologiske far, som bor i Oslo. Jule og nyttår feiret hun i Vennesla med familien. Hun reiste alene, har full tillit fra ledelsen ved kollektivet. Nå ser hun fram til å bli ferdig med videregående skole, begynne å studere og få et selvstendig liv.
- Kanskje drar jeg til universitetet i Uppsala, der har jeg gode venner. Det er så mye jeg har lyst å gjøre med livet mitt.
- Har du noen råd til ungdom som eksperimenterer med rusmidler?
- Hold dere langt borte fra stoff, også alkohol. Når jeg ser tilbake på livet mitt, sitter jeg igjen med dyrekjøpte erfaringer. Jeg kan ta meg et glass vin, men det er sjeldent, liker best å ha kontrollen.
anders.andersen@aftenbladet.no Stavanger Aftenbladet 16.01.07