Om stiftelsen

Hovedformål

Stiftelsen Hiimsmoenkollektivet (SHK) er en privat ideell stiftelse. Stiftelsen sitt hovedformål er å gi et langvarig tilbud til ungdom (elev) med blant annet rusproblemer, som kan eller skal plasseres med hjemmel i Lov om barnevernstjenester eller Lov om pasientrettigheter og som tilbys en varig tilknytning til Stiftelsens nettverk. All annen virksomhet i Stiftelsen skal fremme hovedformålet.

Visjon

Å gjøre det mulig umulige mulig.

Derfor vil vi:

• Være et nett som fanger opp unge mennesker i fritt fall.
• Gi de unge muligheten for nye valg gjennom et forpliktende fellesskap.
• Bruke den tid ungdommene må ha for å pakke håndbagasjen de trenger for å reise videre uten oss.

Målgruppe

Målgruppen for plasseringer gjelder ungdommer i alderen (14) 15 - 18, som har behov for et langvarig behandlingstilbud. Plassering etter Lov om barneverntjenester skal skje etter §§ 4-24 eller 4-26, evt. med § 4-12 som delgrunnlag for vedtaket. Vi gir også tilbud om videreplassering etter vedtak med grunnlag i § 4-4, 5. ledd.

Målsetting

Stiftelsen Hiimsmoenkollektivet skal gi den enkelte elev mulighet til økt menneskelig og sosial kompetanse og økt innsikt i egen situasjon, for at de skal kunne foreta en nødvendig kursendring, med sikte på et verdig liv.

Historie

Hiimsmoenkollektivet ble etablert på Sand i Ryfylke i 1982, som et fylkeskommunalt kollektiv for ungdom med rusproblemer. I starten bodde det 6 medarbeidere og 6 ungdommer på Hiimsmoen. Det ble sett på som et "bo - og arbeidskollektiv", den gang med tilskudd fra Kommunal og arbeidsdepartementet.

Etableringen var på mange måter en del av "Hassela - bølgen " i Norge, med svenske K.A. Westerberg og russiske Anton Makarenko som ideologer. Kollektivene representerte et alternativ og delvis også en protest til det etablerte behandlingsapparatet for unge rusmisbrukere. Begreper som solidaritet, kamp, likhet og fellesskap stod sentralt i det daglige arbeidet.

Kollektivet ble i 1988 omdannet til en privat stiftelse (et selvstendig rettsobjekt) som er pålagt å følge Lov om Stiftelser. Bakgrunnen for dette var eget ønske om en friere stilling med tanke på å kunne utvikle virksomheten på den måten som ble ansett som mest tjenelig for ungdommene.

Året etter ble det opprettet en egen videreføringsenhet i Stavanger; Gata 51. Denne hadde til hensikt å gi et tilbud til ungdommene som var ferdige med oppholdet på kollektivet, men som ennå ikke var klare til å bo for seg selv.

I 1994 ble det opprettet en enhet på Sand som inneholdt en kafé; Fargeriet og et lite bofellesskap; Gata 6 (tidl. 12). I 2000 kjøpte SHK Langgata 2 i Stavanger, hvor vi tilbyr bl.a tidligere ungdommer en varig tilknytning med ulike tilbud som arbeidstreningstilbud / felleskap, fritidsaktiviteter, sosialt nettverk og grupper.

Gjennom alle disse årene har det pågått en kontinuerlig fag-, personal- og organisasjonsutvikling og Stiftelsen fremstår i dag på de fleste områder som nokså annerledes enn slik det var i begynnelsen.

Ideologi

Vår Pedagogiske plattform er grunnlaget for den faglige virksomheten ved Stiftelsen Hiimsmoenkollektivet. Hensikten med plattformen er å gi en kortfattet oppsummering av de ideologiske og faglige standpunkt som er etablert. I tillegg gir den et utgangspunkt for opplæring av nytilsatte og er en informasjon til samarbeidspartnere, elever, foresatte og allmennheten.

Den er et uttrykk for hvor Stiftelsen står i dag, og vil måtte endre seg i takt med den videre utvikling. Plattformen bygger delvis på teori hentet fra en rekke fagfelt, og delvis på opparbeidet erfaring fra driften av Stiftelsen Hiimsmoenkollektivet.

Levefellesskap

Stiftelsen tilbyr et langvarig, heldøgnsbasert behandlingstiltak organisert som kollektiv med levefellesskap mellom voksne og ungdom. Med levefellesskap mener vi at kollektivet er de tilsattes (medlevergruppens) primære hjem, og at ungdommene inviteres til å dele arbeid og fritid med utgangspunkt i denne hjemmearenaen.

Det er viktig at de tilsatte representerer en variasjonsbredde av rollemodeller, og består av personer med ulik bakgrunn, både med hensyn til kunnskaper, ferdigheter, personlig kultur og personlige egenskaper.

Vi praktiserer medleverturnus med 6 uker på og 2 uker av (etter Midlertidig forskrift om arbeidstid i institusjoner som har medleverordninger).

Vi er følgelig i stand til å stå i utfordrende situasjoner i lengre tidsperioder - det være seg dager eller uker - uten at vi behøver å forholde oss til vaktskifte osv. Dette gir stor forutsigbarhet i hverdagen for ungdommene, og dette sammen med vår store fleksibilitet i organisasjonen gjør at vi har et differensiert tiltaksapparat for å håndtere ulike situasjoner som måtte oppstå.