Vi ser at ungdommene våre har behov for et helhetlig og langvarig behandlingstilbud

Vi ønsker å oppnå en allianse mellom ungdommen og de voksne. En allianse som kjennetegnes av et følelsesmessig og relasjonelt bånd, av felles mål og en tro på felles vei mot målene

Ut fra vårt kunnskapsgrunnlag og vår organisering er det naturlig at fellesskapet fungerer som en overordnet metode. Fellesskapet blir aktivt brukt som en arena for utvikling, vekst og endring og vi arbeider metodisk på flere plan (generelt og individuelt) for å oppnå målsettingen med plasseringen for den enkelte. 

Levefellesskapet er utgangspunktet for hele miljøarbeidet i SHK og også plattformen for å etablere trygghet og relasjon. Vi fokuserer på alle de natulrig helende prosessene som oppstår i dette fellesskapet. Uvilkårlig omsorg og kontroll, samt trygghet og reguleringsstøtte, er viktige fundament, og levefellesskapet er i seg selv en tillitsskapende ordning.

Målgruppen – ungdom med alvorlig eller vedvarende rusmisbruk – står overfor omfattende og komplekse utfordringer. Dette gjelder både deres ulike forutsetninger, selve rusproblematikken og andre tilleggsutfordringer. I tillegg påvirker plasseringsvedtak motivasjonen i ulik grad. Mange ungdommer som blir plassert på tvang, møter oss med lav eller ingen motivasjon, og noen er i sterk motstand mot hele plasseringen. Å motivere til endring er derfor en av våre mest sentrale oppgaver – og dette er ofte en tidkrevende prosess.

Det ligger også en risiko i å samle flere ungdommer med samme type utfordringer i et fellesskap. I perioder kan det være enkeltungdommer som aktivt motarbeider både plasseringen og tiltakets innhold. Vårt hovedgrep for å møte dette er organiseringen av levefellesskapet. Medleverne deler hverdagen med ungdommene – timer, dager, uker og år – noe som gir unike muligheter til å oppdage, forebygge og motvirke uheldige mønstre. Vi er aktivt til stede i fellesskapets fellesarealer og bidrar til å skape trygghet og tilstedeværelse.

Vi arbeider kontinuerlig for å forebygge konflikter og tvangssituasjoner, og vi legger vekt på å skape en rolig og forutsigbar atmosfære. Bofellesskapene har en fast struktur med hyppige samlinger og møtepunkt. Dette gjør at vi raskt får oversikt over ungdommenes situasjon, både fysisk og psykisk, samt eventuell tilbaketrekning, rusing eller rømming.

Å dele hverdagen danner selve grunnlaget for fellesskapet mellom medleverne og ungdommene. Medleverne tilbringer store deler av livet sitt i kollektivet, og dette gir en familielignende ramme preget av felles struktur og kultur. Vårt mål er at ungdommene skal bli en del av dette fellesskapet, og at de gjennom en omsorgsfull atmosfære opplever å bli inkludert.

Når vi snakker om et helhetlig behandlingstilbud, tenker vi på et forløp som starter allerede før inntak og som først avsluttes etter oppfølging i egen bolig eller i ungdommens opprinnelige omsorgsbase. Overgangen innebærer at ungdommene møter større grad av frihet, men også et tydeligere ansvar for eget liv. For å sikre en trygg og gradvis overgang, har stiftelsen valgt å tilby ulike behandlingsformer: bofellesskap, bofellesskap med hybeltrening og hybeltrening med oppfølging (ettervern). Dette gir en forutsigbar og gradvis nedtrapping i utflyttings- og utskrivingsfasen.

Oppholdstiden i behandlingen varierer, men gjennomsnittet har vært rundt to år. En del av denne tiden tilbringes i bofellesskapet, og en del i oppfølging og behandling i egen bolig. At oppholdstiden varierer, henger nært sammen med at de fleste ungdommene er plassert hos oss mot sin vilje. De kommer ofte inn med lav motivasjon og sterk motstand mot både plasseringen og de tiltakene vi ønsker å sette inn.

For å skape utvikling må vi først bryte gjennom denne motstanden, etablere en relasjon og motivasjon, og deretter komme i en behandlingsposisjon. Hvor lang tid dette tar, varierer sterkt fra ungdom til ungdom. Tidlig i oppholdet jobber vi derfor med ungdommens egne mål og ønsker for progresjon – helt frem til målet om å «klare seg selv».